Bokmål

Voldsfri barndom

Barna er det kjæreste vi har, og som foreldre gjør vi alt vi kan for å oppdra barna våre til å bli trygge og velfungerende voksne. I forsøkene våre på å sette klare grenser kan bruk av fysisk eller psykisk makt tidvis føles som det eneste virkemiddelet – uten at vi er helt klar over hvor skadelig og skremmende dette er for barna, og at det faktisk er ulovlig i Norge. Slik maktbruk kan bli et gjentakende mønster i oppdragelsen.

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett til et trygt hjem.

FNs barnekonvensjon

Norge signerte i 1990 FNs barnekonvensjon sammen med 193 andre land. Barnekonvensjonen er en avtale om grunnleggende rettigheter for alle under 18 år. Her står det hvordan alle barn i verden skal ha det, og siden Norge har skrevet under på barnekonvensjonen, er den også norsk lov.

Barnekonvensjonen sier blant annet at alle barn har rett til en trygg oppvekst, ytringsfrihet og privatliv.

Les også FNs barnekonvensjon, barneloven § 30 og straffeloven § 282.

Fysisk vold

All fysisk kontakt som er smertefull eller hindrer bevegelse.

Fysisk vold

Fysisk vold kan være å holde fast, stenge inne, gi ris på rumpa, ta kvelertak, sparke eller slå mot ansikt eller kropp – med eller uten gjenstander.

Det kan også være å lugge, klype, vri armen, dytte eller riste.

Fysisk vold

  • Hvordan var din egen oppvekst?
  • Opplevde du selv fysisk avstraffelse eller annen fysisk makt fra dine foresatte?
  • Hvilke tanker har du om slike handlinger i dag?
  • Har du noen gang holdt fast, dyttet eller tatt hardt i barnet ditt i frustrasjon?
  • Hva skjer vanligvis rett før du blir så sint eller stresset?
  • Hva kan hjelpe deg til å stoppe opp og velge en annen måte å håndtere situasjonen på?

Psykisk vold

Ord, kroppsspråk eller stemmebruk som krenker, truer eller kontrollerer andre.

Psykisk vold

Psykisk vold kan være:

  • å true, snakke stygt til, mobbe, latterliggjøre, utestenge eller ignorere
  • å oppføre seg truende ved å ødelegge eller kaste ting, eller slå eller sparke mot møbler, vegger og dører
  • å bruke kroppsspråk som blikk, knyttede hender eller å gå veldig tett på
  • oppførsel eller tegn som minner barn om tidligere voldshendelser
  • sterk sjalusi, kontroll og urettmessige beskyldninger, også digitalt

Psykisk vold

  • Hvordan ble sinne, konflikter og uenighet håndtert da du vokste opp?
  • Kan du kjenne igjen ord eller reaksjoner fra egen oppvekst i måten du snakker til barnet ditt?
  • Har du noen gang sagt noe til barnet ditt som du angret på etterpå?
  • Hvordan tror du barnet opplever stemmen din, kroppsspråket ditt eller ordene du bruker når du er sint?
  • Hva kan du gjøre for å være tydelig uten å krenke eller skremme?

Indirekte vold

Vold mot mennesker, barn eller voksne i nær relasjon til barnet.

Indirekte vold

Indirekte vold er å være vitne til vold på ulike måter:

  • Et barn kan være til stede og både se og høre hva som skjer.
  • Et barn kan høre volden fra et annet rom. Da kan fantasien påvirke hva barnet tror skjer.
  • Et barn er også vitne til vold dersom det kommer hjem og ser at gjenstander er knust eller familiemedlemmer er skadet.

Indirekte vold

  • Hvordan påvirket konflikter mellom voksne deg da du var barn?
  • Har barnet ditt vært vitne til krangler, trusler eller vold mellom voksne?
  • Hvordan tror du barnet opplever slike situasjoner, selv om volden ikke er rettet mot barnet?
  • Hvordan kan du bidra til at barnet opplever trygghet også når voksne er uenige?
  • Er det behov for å snakke med barnet om noe det har sett eller hørt?

Seksuelle overgrep

Alle former for seksualiserte handlinger som man blir presset, tvunget eller truet til, eller forsøkt presset til mot sin vilje.

Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep kan være uten fysisk kontakt, som seksualisert tilsnakk, blotting, fotografering, filming, visning av pornografi eller å bli tvunget til å se på eller utføre seksuelle handlinger.

Overgrep med fysisk kontakt kan være berøring, beføling, slikking, suging, masturbasjon, samleielignende handlinger, samleie og voldtekt.

Seksuelle overgrep

  • Hvordan lærte du om grenser, kropp og samtykke da du var barn?
  • Snakker dere hjemme om at kroppen er privat, og at barnet bestemmer over egen kropp?
  • Hvordan kan du bidra til at barnet føler seg trygt nok til å fortelle dersom noe føles ubehagelig?
  • Vet barnet hvem det kan snakke med dersom det opplever noe som ikke er greit?
  • Hvordan kan du vise barnet at det alltid blir tatt på alvor?

Konsekvenser av vold

Å oppleve vold kan føre til både fysiske og psykiske skader og lidelser, og skadevirkningene kan være langvarige.

Konsekvenser av vold

Vold kan gi alvorlige fysiske og psykiske skader som kan prege et menneske resten av livet. Når barn opplever vold i hjemmet eller er vitne til vold, blir tryggheten og utviklingen deres rammet.

Barn som blir utsatt for vold, kan få angst, søvnproblemer, lærevansker og utfordringer i sosiale relasjoner.

  • Psykisk vold kan være like skadelig som fysisk vold.
  • Å være vitne til vold kan være like skadelig som å bli utsatt for vold.
  • Traumer i barndommen øker risikoen for psykiske og fysiske helseplager senere i livet.
  • Vold i oppveksten øker risikoen for voldelige relasjoner i voksen alder og kan gå i arv gjennom generasjoner.

Konsekvenser av vold

  • Hvilke spor tror du egen oppvekst har satt hos deg?
  • Har du opplevd situasjoner der sinne eller konflikter har påvirket barnet ditt mer enn du først trodde?
  • Hvordan tror du barnet ditt opplever konflikter hjemme?
  • Hva kan du gjøre for å styrke barnets trygghet i hverdagen?
  • Hvem kan du be om hjelp dersom utfordringene blir vanskelige å håndtere alene?

Å oppdra barn

Barn lærer best gjennom ros og oppmuntring, og det fremmer samarbeid i familien.

Å oppdra barn

Barn lærer best gjennom ros og oppmuntring. Små endringer i hvordan vi møter barna, kan styrke samarbeidet og forebygge konflikt.

Ros og oppmuntring

  • Gi mer ros enn ris.
  • Vær konkret når du roser, slik at barnet forstår hva det har gjort bra.

Når samarbeidet blir vanskelig

  • Barn oppfører seg ikke alltid slik vi ønsker.
  • Små endringer i egen atferd kan bryte negative mønstre.

Slik gir du gode beskjeder

  • Si hva barnet skal gjøre, ikke hva det ikke skal gjøre.
  • Gi korte og tydelige beskjeder og ha øyekontakt.

Sette grenser på en god måte

  • Gjør reglene tydelige og kjente for barnet.
  • De voksne bør være enige om reglene.
  • Snakk rolig, vennlig og bestemt.

Å oppdra barn

  • Hvilke verdier ønsker du skal prege oppdragelsen av barnet ditt?
  • Hva fungerer godt når du setter grenser?
  • Hvilke situasjoner opplever du som mest krevende i hverdagen?
  • Hvordan reagerer du når du blir sint eller frustrert?
  • Finnes det små endringer du kan gjøre som kan skape mer samarbeid og mindre konflikt hjemme?
  • Hvem kan støtte deg dersom foreldrerollen oppleves krevende?

Hvordan få hjelp

Ønsker du noen å snakke med eller mer informasjon om hvordan du kan få hjelp? Legg inn kommunens lokale kontaktpunkter her.